martinebugge

Det er sent på året - ikke lenger høst, men ikke ennå vinter. det er kaldt, men yret er ikke blitt dansende snøflak riktig ennå. bilen bråker litt, men ikke plagsomt, kun en dur i bakgrunnen, av piggdekk mot våt asfalt. veien snor seg oppover, sving etter sving, høyre, venstre. det er mørkt, sånn det er på denne tiden. yret legger seg som små dråper på frontruten, ikke egentlig dekkende, men nok i veien til at blikket flyttes oftere for å ikke overse noe. det er tåkete, så tåkete at farten saknes. baklysene på lastebilen foran kan såvidt sees i havet av grått. 

du kan velge å stole på bilen foran, lene deg på sjåføren, håpe at han tar de rette valgene for deg, men innerst inne vet du at du kun har deg selv å stole på. det trengs konsentrasjon for å passe på at ingenting går galt. du prøver å se igjennom den tykke tåken, redselen er i magen hele tiden. vil det gå galt i neste sving? tårene triller av usikkerhet på hvor veien går og hva du vil møte. av og til vil det komme noen imot, lyse opp veien for deg - de vil forsvinne like fort som de kom, og la deg være igjen alene i disen. alt du kan gjøre er å håpe på at noen snart vil komme å lyse opp for deg igjen, slik at du får en anelse av hvor du er, hvor du er på vei - om du kan være trygg.

du vil ikke kjøre videre, men gassen er inne og det er ikke noe alternativ å stoppe midtveis. reisen må gjennomføres, uansett hvor tett tåken er, uansett hvor vanskelig veien er, uansett hvilke problemer som kan dukke opp etterhvert. du kan gire ned, men ikke riktig sakke farten, trafikken rundt vil gå sin gang og du vil nødig være en sinke for andre, nødig være i veien. alt du kan gjøre er å holde foten stødig på gassen, og kjøre.. kjøre til reisen er over...

pic//wehearit

this is life. my life.

dere har vel skjønt at jeg er glad i å bake nå?! :-) vel, igår prøvde jeg å lage sjokolade cupcakes med angel feather hair frosting, og namnam, de slo virkelig an. blandet inn litt sjokoladebiter og smarties, og det gjorde dem ennå bedre :) kan absolutt anbefale å lage dem, de smaker såå godt, også ser de jo så pene ut?

oppskriften på sjokolade cupcakes finner du HER, bare husk å legge til 2 dl sukker, og oppskriften på glasur finner du HER!

¤ klarer du motstå fristelsen? :-)

.. det høres hvertfall nesten sånn ut. venninnen min og jeg har lekt oss med macen hennes i kjelleren, og fikk sammen et cover av Adele sin someone like you. Synes den ble ganske orginal, og vi har jo kommet opp med tostemmene selv.

Someone Like You - Cathrine og Martine by martinebugge

¤ hva synes dere?

nok en gang må jeg uttrykke min mening om denne saken, fordi det er så utrolig aktuelt. sitter og funderer litt nå først, for hvordan skal man formulere seg om denne saken for å ikke tråkke et par nynorsk skrivere på tærne? for de er så innmari ømfintlige på det området, de som er for nynorsk. jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om folk i andre deler av landet måtte lære bokmål eller ikke? det er viktig å huske at sidemål ikke kun er nynorsk, for noen er sidemålet bokmål. ahaa, da kan man se saken fra begge sider, og ikke tolke dette som direkte nynorskhat, dere som sitter klare med skrivefingrene for å kjefte så det smeller.

I 2011 har vi elever som går ut av videregående skole uten å kunne skrive og lese sitt eget morsmål. og likevel skal vi prakkes på et sidemål vi aldri får bruk for? I 2011 skal vi fortsatt så sære at vi skal ha to offentlige skriftsspråk, og hvorfor det? jeg skal si at jeg overhodet ikke takler nynorsk, men la oss se bort i fra det, og late som at jeg synes nynorsk er helt greit. jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor vi skal ha sidemål.

Det er klart vi skal lære om språkkampen som utspant seg, lære om Knudsen og Aasen, lese nynorske tekster og snakke om hva det nynorske skriftspråket har hatt å si i den norske historien. det er jo en stolthet for Norge - det ble laget som et symbol på vår nasjonalitet. men herremin, vi snakket da både gammelnorsk, dansk og norrønt, og det lærer vi om i språkhistorien, vi leser litt tekster, men vi må jo overhodet ikke lære det?

Gi meg hvem som helst dialekt i Norge, og jeg kan snakke den og forstå den. har overhode ingen problem med det, og når jeg leser nynorsk, så skjønner jeg at - las - betyr at noen leste, problemet er når jeg selv skal skrive en tekst, ah, shit var det les, las, laste, leste, lis? så om jeg får et brev på nynorsk, så har jeg ingen problem med å forstå, og om jeg svarer på bokmål, så skjønner nynorsk-folket det også, i og med at mesteparten av tv, aviser og mange bøker er på bokmål.

dette har blitt diskutert i all tid, hvorfor ikke gi de som sliter i norsk sjansen til å få på plass sitt eget skriftsspråk istedet for å prente inn ett til? også er det selvfølgelig rom for å velge å lære nynorsk/bokmål om man VIL, om man føler man har tid og kapasitet, og at det ikke går på bekostning av andre ting. Tenk dere bare dette, i 3. klasse vgs trenger du ikke engang ha matte, men sidemål, det må man ha!

Støtt unge høyre, de har allerede fått igjennom en prøveordning der det kun skal være 1 norskkarakter. i seg selv er ikke dette noen god ordning, fordi sidemål kan trekke ned hele karakteren i norskfaget, men det gir en åpning for å skvise ut sidemål! JA TIL VALGFRITT SIDEMÅL!

jeg kjenner at det brenner i ansiktet, store, røde feberroser brer seg utover kinnene, den bankende hodepinen gjør det vanskelig å tenke klart. blikket flyttes konstant, jeg prøver å fokusere, anstrenger meg for å holde meg våken. Aller helst vil jeg bare gi etter, la de blytunge øyelokkene skli igjen, stenge for lys, lukke verden ute. helst vil jeg lene meg tilbake, kjenne hvordan den myke puten omfavner et tankefullt hode, og lar meg synke nedover og nedover og nedover. Jeg kjenner hvordan det gjør vondt i kroppen, hvordan musklene fortsatt er spent, hvordan jeg dirrer lett og ikke helt får kontroll over meg selv igjen. Jeg kjenner hvordan den siste tåren renner sakte nedover haken min, kjiler meg så lett og uskyldig. hvem skulle tro den var et resultat av en slik sorg? Jeg kan kjenne hvordan hikstene sakte stilner, og går over i en roligere, dyp pust. inn og ut.

Jeg trekker dynen over hodet, stenger ute det som er igjen av inntrykk. lager meg en egen boble, der lyder er fjerne, som fra en annen verden. de angår liksom ikke meg. jeg kjenner hvordan kroppen synker ned i madrassen, mer og mer, ettersom jeg blir roligere. jeg kjenner hvordan hvert åndedrag trekkes helt ned i magen. jeg skulle ønske jeg kunne fortsette å falle ned i den fjærmyke madrassen, at jeg kunne synke inn i den lydtette verdnen som i et lite øyeblikk omfavner meg. at jeg kunne nekte å vende tilbake til det tunge hodet og dirrende kroppen, at jeg kunne synke og synke for alltid for meg selv...

men det er ingen utvei. man må være sterk og møte livet på ny. selv etter en depresjon, selv etter angsanfall, selv etter å ha bli sviktet gang på gang må man ut igjen å møte livet, de harde lydene, det skarpe lyset. det er bare sånn det er, livet er ikke lett.

legger ut en sangvideo igjen, siden det er så lenge siden. trenger litt hjelp til å høre hva dere synes. har spilt inn med Mixcraft 5. Synes selv det er litt bakgrunnsstøy? eller skurring! synes dere det høres okei, og dere som har peiling på slike programmer, hva kan jeg eventuelt forbedre til neste gang? annet enn det, enjoy! tar imot både ros og ris, så lenge det er konstruktiv kritikk :)

¤ hva synes du?

på torsdag var jeg på personalmøte på den nye jobben, og siden jeg selvfølgelig hadde skrevet i cv'en at jeg er så glad i å være på kjøkkenet, fikk jeg oppgaven å lage to kaker til møtet. Fikk en forespørsel på gulrotkake, så laget det for første gang og den ble bra, men var usikker på hva mer jeg skulle finne på, så jeg prøvde en ny cupcake oppskrift. og den slo virkelig an! herregud, så søtt, herlig og mektig det var! namnamnam. drømmer fortsatt om disse cupcaksene, ble dessverre fort tomt. men tenkte jeg skulle dele oppskriften, slik at dere kan få vann i munnen og prøve dere også!

160 g mykt smør
3,5 dl sukker
3 eggehviter
2 ts vaniljeessens
1 ts bakepulver
5 dl hvetemel
2 dl melk
25 Oreo kjeks

pisk sammen smør og sukker til en luftig krem, og tilsett en eggehvitte av gangen og bland godt imellom. Bland inn vaniljeessensen, og sikt deretter inn det tørre vekselvis med melken, slik at du får en klumpfri deig. put knuste smarties oppi deigen og rør.
sett ut muffinsformer. ta oreokjeksene og del de i to, prøv å få all kremen på en side. legg halvdelen med kremen i muffinsformen med kremen opp, og hell over røren, ca 3/4 av muffinsformen. (andre delen av oreo skal brukes som pynt)
cupcaksene stekes midt i ovnen på 170 grader i 20 minutter.

2 eggehviter
170 gram sukker
1 dl lys sirup
2 ss vann
2 dråper sitronsaft
1 ts vaniljeessens

ta alle ingrediensene unntatt vaniljessensen i en bolle, og mix sammen med en håndmixer mens du har bollen i et vannbad. (altså i en kjele med vann som koker) når kremen begynner få en hvit, luftig konsistens kan du ta bollen ut av vannet og vispe videre. kremen blir tykkere dess mer du visper. pynt cupcakene og legg på oreo.

to tips

putt litt mel sammen med smarties når du blander inn, så synker de ikke til bunnen.
bruk to muffinsformer, så holder de bedre formen.

perfekt lørdagskos!

 hadde egentlig bestemt meg for å ikke skrive så mye om denne tragedien som har rammet det norske folk, det er så sterke følelser at ord uansett ikke hadde vært sterke nok til å beskrive og si det jeg vil si. istedet ville jeg bruke tiden på refleksjon, på å sende varme tanker til pårørende, til å håpe på mirakler for de ennå savnede og snakke om det som har skjedd med familie og venner. men så tok vi turen til domkirken nå i kveld, og da ble det plutselig bruk for å få skrevet det ned likevel, sortert alt.

utenfor domkirken var det et hav med blomster, bamser, lys, kort med varmende og rørende ord. det var mange mennesker, store og små - reflekterende, gråtende, stille. musestille. jeg tenkte på det ute, jeg tenkte på det inne i kirken, hvor ufattelig stille alt var. som om alt har stoppet opp. og det slo meg at det er ikke bare ett minutts stillhet for de omkomne i en samling, det er ikke kun en times stillhet for de omkomne på facebook - det er en stillhet hele tiden, og stillheten vil alltid være der, dette vil aldri bli glemt, de omkomne vil aldri bli glemt. det er en stillhet over det norske folk, det er ikke en eneste en som ikke sørger etter det som skjedd, ikke en eneste som ikke er berørt.

jeg kjenner ingen som er skadet, savnet eller omkommet. likevel føles det ut som noen har revet noe vekk fra meg - og noen har det. En sa: "når man bor i ett så lite land, blir hvert menneske en nabo, en venn," og jeg er helt enig. drapsmannen har tatt fra meg og alle andre nordmenn 93 landsmenn, venner og naboer. og når det er så vondt for meg, kan jeg ikke en gang forestille meg hvordan det er for alle som er berørt.

det gjorde meg litt lettet å dra til domkirken idag. jeg så andre der i sorg, andre i sjokk, andre som gråt. for det er vanskelig synes jeg, kan jeg gråte da? jeg som ikke kjenner noen, og jeg som er så sterk? klart jeg kan. klart du kan. dette er vårt lille, trygge land, og det har skjedd noe vi aldri kan tilgi. jeg har en lillesøster på 11 år som er redd, hun vil ikke sove alene, etter å ha sett bilder, sett nyheter. hun har hørt om mennesker helt ned i sin egen alder bli skutt mens de ba om å få leve. selvfølgelig setter det spor, ikke bare hos en elleve åring, men hos oss alle. at en mann kan bli så ondskapsfull, at det kan klikke så fullstendig, at en kan være så kald og følelsesløs, og at en av våre landsmenn, les: landssviker, har gjort dette mot oss, har ødelagt den tryggheten vi var så stolte og glade over å ha. han har rystet vårt lille land.

men vi holder sammen, vi trøster hverandre, håper for hverandre, er der for hverandre. og "hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise." vi er så rystet som en nasjon kan bli, vi er i den dypeste sorg, og fortsatt holder vi hender. nå er vi alle likemenn, vi er alle AUF'ere, vi er alle uskyldige mennesker som ble utsatt for en grusom handling, vi er alle nordmenn og vi er her for hverandre. Alle våre tanker er hos de som er berørt, hos de som savner noen, hos foreldre som ikke får klemme barna sine igjen, hos de som har mistet en arbeidskollega, hos de som har vært på Utøya og i Oslo mens de forferdelige tingene foregikk. Vi er her alle for dere nå.



Anbefaler alle som føler seg litt rådville til å dra en tur til domkirken, eller et annet samlested. tenn et lys, reflekter, få pratet med noen, felt et par tårer - fordi dette er vondt for alle. bli med på fakkeltog i nærheten av der du bor, Rådhusplassen mandag kl 18:00, fakkeltog fra Vik til Sundvollen tirsdag kl 19:00. La lys være tent, la faklene brenne, la håpet og varme tanker strømme for alle de omkomne, for alle de skadde, de savnede, de pårørende, for hver eneste nordmann, hver eneste venn og nabo - for alle unntatt en.

HVIL I FRED ALLE SØTE ENGLER. DERE VIL BLI DYPT SAVNET. WE WILL NEVER FORGET!

og helt til slutt, KEEP HOLDING ON!

det som har skjedd idag er det største innen terrorisme siden 2. verdenskrig, og når vi attpåtil må høre at uskyldige ungdommer har blitt drept og ligger livløse i vannkanten, i tall på 30 + bare døde, så begynner man å lure på hva som har skjedd med verden! alle mine tanker går til alle pårørende, de skadde, de døde, alle generelt som er i like mye sjokk som jeg er akkurat nå. Norge er ikke lille trygge Norge lenger. TENN LYS DU OGSÅ!

idag har vi mistet 7 i oslo, og et ukjent tall på utøya... ingen skulle vært mistet på disse stedene. de har dødd av ting man ikke skal dø av her i Norge. hvil i fred <3



har hatt to fantastiske uker på Kreta, hvor vi tok mange fine bilder! skal blogge mer snart, vise dere Kreta og den nydelige Jack Russel Terrier valpen vi har fått. men først, noen outfits! :) hadde visst ikke et bilde fra hver dag, men har da noen :-)

kjole - h&m, sko h&m, smykke h&m


solbriller - bikbok, smykke - h&m, sko - h&m, topp - laredoute, shorts - cubus, singlet - jc, clutch - h&m

topp - forever 21, shorts - cubus, ankelbånd - kreta, sko - debshops, solbriller - bikbok


sko - h&m, shorts - kappahl, skjorte - byoung


blazer - h&m, topp - forever21, belte - butikk i NY, shorts - cubus, singlet - cubus


kjole - vero moda(?), sko - h&m, belte - en butikk i NY


topp - forever 21, shorts - cubus, sko - h&m


sko - h&m, kjole - björkvin, clutch - h&m


sko - wetseal, kjole - bikbok, shorts - cubus, belte - en butikk i NY.

mye av det samme som går igjen, og litt mangel på kreativitet i varmen, men synes da jeg så normal ut ihvertfall :-)
¤ hva synes dere? favorittantrekk?